Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
17. oktober 2019

Fredrikstad – et pårørendearbeid i vekst

– Prisen som Årets Pårørendekommune er en fantastisk inspirasjon og oppleves som en anerkjennelse av det pårørendearbeidet som så langt er utført i Fredrikstad kommune. Men først og fremst gir prisen en mulighet til økt fokus på pårørendearbeidet framover.
Fredrikstad – et pårørendearbeid i vekst
Ellipse%2035
Bethi
Tekst:

​Bethi Dirdal Jåtun

Journalist
Det sier Leif Nybøle (t.v. i bildet), spesialkonsulent ved det kommunale pårørendesenteret i Fredrikstad, som i år vant prisen Årets Pårørendekommune 2019. Prisen ble utdelt av helseminister Bent Høie under Pårørendekonferansen 2019 i Sandnes 25. og 26. september.
 

Det startet med et prosjekt

Nybøle har lang erfaring fra pårørendearbeid blant annet gjennom en mangeårig yrkeskarriere innen eldreomsorgen. I 2013 gikk han inn som leder av kommunens ”Friskliv og mestring”, et tilbud til mennesker med rus og psykiske utfordringer. Dette ble på mange vis forløperen til det som i dag er blitt kommunens pårørendesenter.

– Vi søkte om opprettelsen av et pårørendesenter her i kommunen i 2016, etter at vi hadde gjort oss erfaringer gjennom et toårig prosjekt for pårørende innen psykisk helse og rusmestring, forteller Nybøle.

– Pårørendeperspektivet er viktig ikke minst i lys av det tradisjonelt sett noe ensidige fokuset på brukerne, påpeker spesialkonsulenten. Prosjektet han viser til, ble finansiert med økonomiske midler fra Helsedirektoratet tilsvarende en toårig seksti prosents stilling.
 
– Bakgrunnen var at vi ønsket å forsterke mestringsperspektivet i tjenestene rus og psykisk helse, områder som begge gir pårørende spesielt store utfordringer, oppgir han.
 

Pårørendesamtaler et behov

Evalueringen av prosjektet viste blant annet et stort behov for pårørendesamtaler.

– Vi jobbet systematisk med brukererfaringene gjennom hele prosjektperioden og opprettet samarbeidsavtaler med flere pårørendeforeninger lokalt for å sikre erfaringskompetanse, sier Nybøle.
 
Allerede før prosjektstart planla Friskliv og mestring-virksomheten hvordan de kunne sikre etableringen av et fast pårørendetilbud i kommunen.
 

Vi søkte om opprettelsen av et
pårørendesenter her i kommunen
i 2016, etter at vi hadde gjort oss
erfaringer gjennom et toårig
prosjekt for pårørende innen
psykisk helse og rusmestring.


– I utgangspunktet hadde vi ikke stillinger til en slik pårørendesatsing, men vi har hele tiden jobbet strategisk og fikk tidlig forankret pårørendeprosjektet i kommuneledelsen. Vi var også nøye med å holde helse- og velferdsutvalget i kommunen løpende orientert om prosjektet, forteller Nybøle.

En fallulykke for et par år siden gjorde at han ikke lenger kunne fortsette i sin lederstilling, men begynte i stedet som den tredje ansatte ved pårørendesenteret i 2018.
 

Stor vekst

Siden åpningen av senteret, som i dag holder til i gamle Hotell Britannias lokaler midt i Fredrikstad sentrum, har antall årsverk blitt mer enn fordoblet. I 2016 var tallet 1,5 årsverk. I dag er tallet 3,5.

Det som startet som et tilbud til pårørende innen rus og psykisk helse, ble i 2018 endret til å gjelde alle pårørende.

– Hvor mange benytter tilbudet i dag?
– Så langt i år har rundt 150 personer benyttet seg av samtaletilbudet vårt. Ofte dreier det seg om én til fire samtaler per pårørende. I tillegg kommer telefonhenvendelser fra pårørende i andre kommuner, som vi forsøker å henvise til liknende tilbud i deres hjemkommune eller til for eksempel Pårørendelinjen, sier Leif Nybøle og understreker:
fredrikstad faktaboks
– Vår policy er at vi aldri skal avvise pårørende, men sørge for at de blir ledet videre.
 

Arbeid inn mot tjenestene i kommunen

Pårørendesenteret i Fredrikstad er et lavterskeltilbud der pårørende selv tar kontakt og der senteret er opptatt av at det ikke må gå lang tid før vedkommende får en oppfølgende samtale.
Samtalene utgjør så langt størsteparten av tilbudet, men det foregår også et betydelig utviklingsarbeid både for senterets egen del og i samarbeid med flere relevante pårørendeorganisasjoner. Disse har også tilgang til deler av huset på kveldstid og kjører gjerne både styremøter, temakvelder, samtalegrupper og kafétilbud i lokalene.

– I 2019 har vi et eget prosjekt med fokus på barn som pårørende, og vi jobber for å etablere prosedyrer på hva en pårørende kan forvente seg etter at tilbudet til brukeren har opphørt, opplyser Nybøle. Han forteller også at senteret i særlig grad jobber inn mot pårørendearbeidet i de ulike tjenestene i andre etater i kommunen.
 

Så langt i år har rundt 150 personer
benyttet seg av samtaletilbudet vårt.
Ofte dreier det seg om én til fire
samtaler per pårørende.


– Vi er et kompetansesenter med fokus på forbedringer innen tjenesteområder med pårørendeperspektiv. Samspillet mellom brukere og pårørende er viktig, fastslår han.
 

Viktig arbeid framover

– Med anerkjennelsen som «Årets Pårørendekommune 2019» og en jevn vekst på få år, hva blir så de neste skritt for pårørendesenteret?
– At vi er lokalisert i eget bygg, gir oss et spennende mulighetsrom. Vi kunne ønske å utvikle oss videre til et ”Pårørendes hus” der pårørendelag og –foreninger også kan bruke lokalene på dagtid, ha kontorplasser og der vi sammen kan utvikle kurs- og kafédrift, sier Nybøle engasjert og fortsetter:

– Vi er spesielt opptatt av å arbeide mot pårørende med langvarige belastninger. Alle er vi pårørende før eller senere i livet – de aller fleste av oss har et nettverk og får hjelp til å takle utfordringene som kommer. Men med ekstra utfordringer i forbindelse med for eksempel kronisk sykdom og tap, er det godt å kunne få et tilbud om ekstern hjelp.
 

Vi kunne ønske å utvikle oss videre
til et «Pårørendes hus» der
pårørendelag og –foreninger også
kan bruke lokalene på dagtid, ha
kontorplasser og der vi sammen
kan utvikle kurs- og kafédrift.


Det er flest kvinner som kommer til samtale. Ofte er det også de som i praksis bærer den største omsorgsbyrden, oppgir Nybøle. For 2018 var over 80 prosent av dem som tok kontakt kvinner. De fleste av dem er mellom 40 og 50 år.
 

Et pårørenderåd i kommunen?

Nybøle drømmer ellers om et pårørenderåd i kommunen.

– Vi ser muligheten for at et pårørenderåd vil kunne innhente brukererfaringer, fremme pårørendeperspektivet og bli en samleparaply for organisasjoner og pårørende i kommunen. Vi vet at pårørendes behov for informasjon er stort og at mange ansatte kan holde tilbake informasjon på grunn av taushetsplikten, påpeker han samtidig som han understreker at etablering av et pårørenderåd foreløpig ikke er behandlet i kommunen, men er under utredning.
 
– Vi samarbeider også med NAV og det kommunale tildelingskontor på helse- og velferdstjenester og ser på hvordan tilgjengeligheten og tilgangen er når pårørende har behov for å komme i kontakt med dem. For oss er det viktig at pårørende blir hørt, at pårørendeperspektivet blir vurdert og skal vurderes ved tildeling av tjenester. Erfaringsmessig er ikke dette bestandig tilfellet.
 

Fragmentert behandlingsapparat

Pårørendesenteret i Fredrikstad ser også at det er et stort behov for å informere og veilede pårørende til riktig instans.

– Behandlingsapparatet kan oppleves som fragmentert. Å veilede pårørende til riktig instans der det er nødvendig, er helt avgjørende. Her er det viktig å være på tilbudssiden.

Dersom vi kan være med å påvirke at de ulike tjenestene lager systemer og innarbeider gode rutiner som sikrer god dialog og hjelp til pårørende, har vi kommet et godt stykke videre, fastslår han.

Ved pårørendesenteret i Fredrikstad jobber Leif Nybøle sammen med Thorstein Olaussen, Mai Ida Haakafoss og Marianne Nordal. Det mangler ikke på oppgaver og utfordringer, men jammen har de også på kort tid oppnådd mye. Det blir spennende å følge arbeidet videre.
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut