Vi trenger din hjelp for å løfte fram et godt og systematisk pårørendearbeid i kommune-Norge. Mellom 1. april og 1. juni kan du nominere den kommunen du mener bør vinne. Stor som liten – alle har like store vinnersjanser, men de må først nomineres.
Mitt navn er Unn Birkeland, og jeg er daglig leder av Stiftelsen Pårørendesenteret. Jeg har med noen pårørenderoller som passer for meg, men på senteret har vi en hel bukett som gjenspeiler møter med pårørende og fagpersoner over hele landet. Vi har sendt inn et utfyllende høringsnotat, så jeg skal nå kun fokusere på tre punkter.
1. Pårørendesenteret er landsdekkende, og tilbyr tjenester til både pårørende og fagpersoner.
Siste gruppe er den som øker mest. Fagpersoner har forstått at pårørendearbeid er en nødvendig og viktig del av arbeidet, og da må de ha et sted og henvende seg til når de har behov for veiledning og oppfølging. Der er vi til stede, uansett hvor i landet de er, og uansett hvilken faglig rolle de har.
2. Pårørendesenteret er en ikke lik de andre organisasjonene.
Vi er...
a. ... ikke en medlemsorganisasjon
b. ... ikke en brukerorganisasjon
c. ... ikke en interesseorganisasjon
d. ... ikke et brukerstyrt senter
Det er en reell fare for at de nye kriteriene (som vi ikke har fått se ennå), er utformet slik at vi bli ekskludert fra å søke på ordningen. Da står vi helt uten finansiell støtte for å drive et tilbud som ingen andre gjør.
3. Pårørendesenteret har sterk faglig kompetanse for å ivareta faglige behov.
Derfor har vi bemannet tjenestene med personer med høye kvalifikasjoner, nettopp fordi de også skal veilede andre fagpersoner. Dersom grunnlaget for eksistens blir usikkert, kan viktig kompetanse forsvinne. Det er ingen tjent med i et samfunn der vi legger opp til stadig flere omsorgsoppgaver på pårørende.
For å oppsummere dette: Staten får svært mye ut av hver krone som er tildelt Pårørendesenteret. Selv om tilskuddet har stått relativt stille i de siste 4 årene, så har Pårørendesenteret økt tilbudet til både pårørende og fagpersoner gjennom aktive søknadsprosesser, ca 150 ulike søknader i året for å plusse på det statlige tilskuddet. Og verre blir det om vi i tillegg skal søke på hele finansieringen. Dette er en svært uforutsigbar og ressurskrevende måte å finansiere senteret på. Vi ber dere derfor om å vurdere hensiktsmessigheten av at et nasjonalt senter skal drives på denne måten.
Jeg takker for tiden og ønsker dere lykke til med budsjettforhandlingene.
